Rutiner for utlevering av urner

Dette følger gravplassloven § 10 femte avsnitt:

Når kremasjonen har funnet sted, skal asken samles i en urne som deretter forsegles og merkes. Urnen skal oppbevares på en betryggende måte fram til gravleggingen. Urnen oppbevares av krematoriet eller gravplassmyndigheten i den kommunen hvor gravleggingen skal finne sted.

I dette ligger at urnen skal tas hånd om av gravplassmyndigheten, og den kan som hovedregel ikke utleveres til de etterlatte.¹ Det er ikke unormalt at gravleggingen skal finne sted et annet sted enn der urnen oppbevares. I slike tilfeller skal gravplassmyndigheten "stille de krav til utlevering og forsendelse som er nødvendig for å sikre at urnen ikke kommer på avveie", jf. gravplassforskriften § 36 andre ledd. Der det er interkommunalt krematorium, er det dette som har ansvaret for å vurdere og å treffe avgjørelse.² Departementet har utdypet innholdet i gravplassforskriften § 36 andre ledd i rundskriv V-11B/2004:

Når askeurne skal gravlegges et annet sted enn der den oppbevares, skal (...) [gravplass-]myndighetene (krematoriet), i henhold til gravferdsforskriften § 36 annet ledd, "stille de krav til utlevering og forsendelse som er nødvendige for å sikre at urnen ikke kommer på avveie". Bestemmelsen er ikke til hinder for at urnen – mot kvittering og legitimasjon – kan utleveres til den som sørger for gravferden. En forutsetning for dette må være at vedkommende dokumenterer en betryggende transport og oppbevaring av urnen til gravlegging finner sted.

Før gravplassmyndigheten (og krematorium som ikke er gravplassmyndighet) utleverer urnen for gravlegging annet sted, antar vi det vil det være riktig å innhente bekreftelse om gravlegging fra gravplassmyndigheten i den kommunen hvor urnenedsettelsen skal finne sted.

Særlig om urne som skal utleveres for askespredning

Forut for at urnen kan utleveres til den som sørger for gravferd ved askespredning, antar vi at tillatelse til askespredning må fremvises eller at statsforvalteren må gi en bekreftelse på at slik tillatelse er gitt. Dersom urnen skal utleveres til andre enn den som sørger for gravferden, antar vi at det må det foreligge en skriftlig erklæring fra den som sørger for gravferden, samt tilstrekkelig legitimasjon fra den som sørger for gravferden og den som påberoper å ha fått fullmakt.³

Særlig om urne som skal utleveres til utlandet

Også ved utlevering av urne som skal til utlandet gjelder gravplassforskriften § 36 andre avsnitt, ref. over. Når den som sørger for gravferden selv skal sørge for transport av urnen til utlandet, mener vi det minimum må kreves en undertegnet erklæring fra vedkommende på at vedkommende overtar ansvaret for urnen og hvilket land den skal bringes til. Lovverket i det landet urnen bringes til regulerer hva som videre kan skje med urnen. I noen land er det ingen krav om å gravlegge urnen eller spre asken. Vi mener det er rimelig at gravplassmyndigheten (eventuelt krematorium) forsøker å få dokumentasjon eller lignende fra mottakerlandet om hva som skal skje med urnen, hensett til at gravplassforskriften § 36 andre avsnitt som sier at gravplassmyndigheten skal "stille de krav til utlevering og forsendelse som er nødvendig for å sikre at urnen ikke kommer på avveie". Hva dette konkret betyr i det enkelte tilfellet må også vurderes i lys av departementsrundskriv V-11B/2004.

Teksten er oppdatert per 10. august 2021.

¹ Hjorthaug, Torbjørn Backer (2016) "Kommentar til gravferdsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 29 [lest: 04.10.2019].

² Fremkommer av brev fra departementet til Gravplassrådgiver av 1. juli 2013 om ansvarsforhold og kostnader ved transport av urne.

³ Midterste del av setningen fremkommer av Gravplassrådgivers informasjonsbrev til alle krematorier i Norge av 17.11.2017.