I 2018 kom en bestemmelse som nytt fjerde avsnitt i gravplassloven § 23.1 Denne ble revidert med virkning fra 1. juli 2023 og er nå slik:

"Gravplassmyndigheten, kommunen, statsforvalteren og eiere av godkjente krematorier kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å løse oppgaver etter loven her."

Her gis blant annet både gravplassmyndigheten og kommunen hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Opplysningene som er underlagt taushetsplikt kan bare innhentes når det er nødvendig for å løse de lovpålagte oppgavene etter gravplassloven med forskrifter. I lovforarbeidene er det nevnt følgende situasjoner hvor gravplassmyndigheten har behov for å innhente slike opplysninger:2

  • For å stadfeste eller avkrefte at det er riktig person som setter fram et krav om gravlegging, og at det er riktig person som står for gravferden, jf. § 9 andre avsnitt.
  • Når en som har festerett til en grav dør, kan det være uenighet om hvem en skal overføre festet til, eller det kan være behov for å lete etter slektninger som en kan overføre festet til.
  • Når gravplassmyndigheten ikke greier å spore opp eller å få kontakt med fester.
  • Gravplassmyndigheten er òg pålagt å holde grav- og festeregister. Det er viktig å vite rett fester/ansvarlig til graven blant annet for sikring av gravminnet, jf. gravplassforskriften § 26, og et slikt register vil bli vanskelig å holde ajour uten tilgang til opplysninger som er underlagt taushetsplikt.

Lovforarbeidene nevner følgende kommunale oppgaver hvor tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret kan være nødvendige:3

  • For å avgjøre hvem som skal stå for gravferden eller være ansvarlig for graven når etterlatte ikke blir enige om dette, jf. gravplassloven § 9 tredje og fjerde avsnitt.
  • Det ligger òg til kommunen å undersøke om en avdød har etterlatte som kan sørge for gravferden i de tilfeller der det ikke er opplyst om etterlatte, jf. gravplassloven § 9 femte avsnitt.

Hvordan opplysningene skal brukes

Opplysningene skal kun brukes for å løse oppgaver etter gravplassloven eller gravplassforskriften. Et kirkelig fellesråd kan derfor ikke bruke denne hjemmelen til å innhente informasjon fra Folkeregisteret for å løse oppgaver knyttet til virksomheten for trossamfunnet Den norske kirke, for eksempel å invitere etterlatte til allehelgensgudstjeneste.

Taushetsbelagte opplysninger skal ikke deles. Den ansatte hos gravplassmyndigheten eller kommunen vil selv også være pålagt taushetsplikt om personlige forhold etter forvaltningsloven.4

Teksten er oppdatert per 13. oktober 2023.

1 Foranledningen til at denne hjemmelen kom, var ny folkeregisterlovs § 10-2.

2 Prop. 86 LS (2017-2018) s. 52-53.

3 Prop. 86 LS (2017-2018) s. 52-53.

4 Denne gravplassveilederen omtaler forvaltningslovens regler om taushetsplikt.