Gravplassmyndigheten har rollen som offentlig myndighetsutøver og skal utføre oppgaver med hjemmel i gravplassloven med forskrifter. Dette skjer eksempelvis der gravplassmyndigheten treffer enkeltvedtak. Rettslig er vi da innenfor det som kalles offentlig rett som primært gjelder forholdet mellom myndighetene og private.

Privatrett er den delen av jussen som primært gjelder forholdet mellom private. I de tilfellene gravplassmyndigheten har inngått gravstellsavtaler med festere/ansvarlig for graver, er dette i utgangspunktet et privatrettslig forhold. Gravplassmyndighet har da rollen som næringsdrivende og ikke rollen som offentlig myndighetsutøver. Det er viktig at gravplassmyndigheten har et bevisst forhold til hvilken rolle en opererer i egenskap av til enhver tid. Eksempelvis er det ikke tillatt å subsidiere gravstellsvirksomheten med tilskudd til gravplassforvaltning eller med inntekter fra avgifter som tas inn etter gravplassloven § 21 andre avsnitt. Når gravplassmyndigheten driver næringsvirksomhet, er det viktig at den holder seg oppdatert på og følger regelverket for næringsdrivende. Denne gravplassveilederen omhandler først og fremst gravplassmyndighetens rolle som offentlig myndighetsutøver.

Gravplassmyndigheten kan inngå avtale om feste av grav, ref. gravplassforskriften § 14 første avsnitt. Her er vi i et grenseland mellom offentlig rett og privat rett. Det er bare gravplassmyndigheten som kan feste ut graver, men det er en avtale som inngås. Disse forholdene omtaler vi nærmere i denne gravplassveilederens del om feste av grav.

Under utøving av offentlig myndighet må gravplassmyndigheten blant annet være oppmerksom på at forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder.

Særlig om salg av gravminner

I noen tilfeller kan det være gravplassmyndigheten har et ønske om å formidle salg av gravminner. I forbindelse med en endring i gravplassforskriften § 25 uttalte departementet dette i rundskriv P-12/2012:1

[Gravplassmyndigheten] … må være bevisst på sin rolle som forvaltningsorgan og godkjenningsmyndighet for gravminner. Denne rollen lar seg ikke forene med å formidle salg av gravminner.

I andre tilfeller er det ansatte i gravplassmyndigheten som vil formidle eller formidler salg av gravminner. Departementet har i brev til Steinindustriens Landssammenslutning 29. mars 2006 uttalt følgende:2

Departementet er enig i at det kan medføre uheldig rolleblanding dersom ansatte under kirkelige fellesråd formidler salg av gravminner (…) Etter departementets syn må endringer i praksis skje ved at det på lokalt plan skapes oppmerksomhet om problemstillingen og gode holdninger, eventuelt ved at det enkelte kirkelige fellesråd regulerer forholdet i instruks overfor sine ansatte.

Departementet har videre i brev 26. april 2006 om samme tematikk, men til andre mottakere (KA - Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon og Begravelsesbyråenes Forum - Norge), lagt til at det enkelte kirkelige fellesråd regulerer forholdet i instruks "eller gjennom avtale" overfor sine ansatte.

Teksten er oppdatert per 9. desember 2021.

1 I forbindelse med gjenbruk av gravminner har gravplassmyndigheten mange steder tatt en mer aktiv rolle i å formidle salg av gravminner. Gravplassmyndigheten utfører denne virksomheten uten nødvendigvis å tjene penger på det. Begrunnelsen kan dels være av kulturminnehensyn (verneplaner) og dels av miljøhensyn.

2 NOU 2014:2 Lik og likskap pkt. 7.6.2.2 omtaler samme tematikk. Vi har ikke lenger regulert problemstillingen i utkast til mal for lokale gravplassvedtekter blant annet fordi dette først og fremst er et arbeidsrettslig spørsmål. Videre er det ikke/neppe hjemmel til å ta inn et forbud mot at de ansatte i gravplassmyndighetene formidler salg av gravminner i gravplassvedtektene. Habilitetsreglene gjelder uansett, og som nevnt er dette først og fremst er et arbeidsrettslig spørsmål.