Virkningen av feil ved behandlingsmåten (§ 41)

Lovteksten

Forvaltningsloven § 41 er slik:

§ 41. (virkningen av feil ved behandlingsmåten).

Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

Etter sin ordlyd ser vi at dette egentlig ikke er ugyldighetsbestemmelse, men en bestemmelse om at et enkeltvedtak likevel er gyldig selv om saksbehandlingsregler er brutt. Det sentrale spørsmålet ved tolkning og anvendelse av bestemmelsen er likevel spørsmålet om et vedtak er ugyldig eller ikke.

Om ugyldige forskrifter

Bestemmelsen angår etter sin ordlyd bare enkeltvedtak. Det er likevel alminnelig antatt at forskrifter kan bli ugyldige som følge av feil i saksbehandlingen. Det er videre alminnelig antatt at man ved vurdering av om en forskrift er ugyldig "må legge til grunn samme synspunkter som foreskrevet i § 41" (sitat fra Woxholths kommentarutgave om forvaltningsloven).¹ Woxholth skriver også samme sted:

Det er likevel rimelig klart at det skal mer til for å få kjent en forskrift ugyldig enn et enkeltvedtak. Det har blant annet sammenheng med at ugyldighet kan få virkninger for langt flere enn for enkeltvedtak.

Vurdering av enkeltvedtaks ugyldighet

Forvaltningsloven § 41 angir etter sin ordlyd og sitt formål bare en nødvendig, ikke en tilstrekkelig, betingelse for ugyldighet.²

Om man kommer til at et vedtak er ugyldig, har man teoretisk sett vært gjennom en to-leddet vurdering.³

1. For det første har man vurdert om vedtaket likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. § 41. Bestemmelsen legger opp til en en sannsynlighetsvurdering.⁴
2. For det andre har man gjort en vurdering av om vedtaket er ugyldig basert på ulovfestet rett. Her er sentral tekst fra Eckhoff/Smiths standardverk om forvaltningsrett:⁵

For å kjenne et vedtak ugyldig, trengs ikke overvekt av sannsynlighet for at feilen kan ha påvirket resultatet. Det er nok at det er en ikke helt fjerntliggende mulighet for det; det er altså ikke noe krav at feilen faktisk har virket inn.

Hvilken sannsynlighetsgrad som kreves, kan for øvrig variere. Jo grovere eller mer tallrike feilene er, og jo mer inngripende vedtak det dreier seg om, desto større grunn er det til å statuere ugyldighet selv om det er lite sannsynlig at den enkelte feil kan ha hatt betydning for avgjørelsens innhold (jfr. Innst. O. II (1966-1967) s. 16).

Her er momenter som kan være relevante for den ulovfestede ugyldighetsvurderingen:⁶

• Hvor høy sannsynlighet det er for at saksbehandlingsfeilen har virket inn på vedtakets innhold.
• Om ugyldighet vil være til gunst eller skade for parten eller andre, sml. Eckhoff/Smith over.
• Hvilke type feil som er gjort. Enkelte type feil leder lettere til ugyldighet enn andre. Her er noen eksempler:
  • Brudd på inhabilitetsreglene fører generelt sett lett til ugyldighet.⁷
  • Det skal neppe mye til for at klare brudd på reglene om forhåndsvarsel etter § 16 fører til ugyldighet.⁸
  • Brudd på reglene om at partene og andre berørte skal få veiledning og orientering om sine rettigheter, vil ikke så lett direkte føre til ugyldighet av de etterfølgende forvaltningsvedtak.⁹
  • Mangelfull utredning av saken, jf. § 17 første avsnitt, vil etter en nærmere helhetsvurdering kunne føre til ugyldighet.¹⁰
  • Saksbehandlingsfeil ved klagebehandlingen vil stort sett føre til ugyldighet i samme grad som ved førsteinstansbehandlingen.¹¹ Der partens klage ikke er undergitt en reell overprøving slik § 28 forutsetter, vil konsekvensen raskt kunne bli at klageinstansen må vurdere saken på nytt fordi klageinstansens første vedtak er ugyldig.
• Jo grovere feilen er, desto større grunn til ugyldighet, sml. Eckhoff/Smith over.
• Har parten selv har opptrådt i aktsom god tro, så skal det isolert sett mer til for at vedtaket er ugyldig.
• Om noen har innrettet seg på vedtaket, skal det isolert sett mer til for at vedtaket er ugyldig.
• Om det har gått lang tid siden vedtaket ble gjort, så skal det isolert sett mer til for at vedtaket er ugyldig.

Teksten er oppdatert per 15. mars 2021.

¹ Woxholth, Geir. Forvaltningsloven med kommentarer, 5. utg., Oslo: Gyldendal akademisk, 2011 s. 644. Se også Innstilling O. nr. 2 (1966-1967) s. 16.

² Bernt, Jan Fridtjof (2017) "Kommentar til forvaltningsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 1045 [sitert: 10.01.2019].

³ Det finnes andre måter å fremstille dette på, men vi synes dette er den mest pedagogiske her.

⁴ Se også Eckhoff, Torstein og Eivind Smith. Forvaltningsrett, 10. utg., Oslo: Universitetsforl., 2014 s. 465.

⁵ Se også Eckhoff, Torstein og Eivind Smith. Forvaltningsrett, 10. utg., Oslo: Universitetsforl., 2014 s. 465.

⁶ Punktlisten er hentet fra / inspirert av professor emeritus Erik Magnus Boes foredrag/foiler på Juristforeningens JuristForum i Sandefjord 14. juni 2017. Det ikke gjengitt ordrett.

⁷ Bernt, Jan Fridtjof (2017) "Kommentar til forvaltningsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 1050 [lest: 10.01.2019].

⁸ Bernt, Jan Fridtjof (2017) "Kommentar til forvaltningsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 1053 [lest: 10.01.2019].

⁹ Bernt, Jan Fridtjof (2017) "Kommentar til forvaltningsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 1051 [sitert: 10.01.2019].

¹⁰ Bernt, Jan Fridtjof (2017) "Kommentar til forvaltningsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 1052 [sitert: 10.01.2019].

¹¹ Bernt, Jan Fridtjof (2017) "Kommentar til forvaltningsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 1059 [sitert: 10.01.2019].